Monkeyface

Jowell hadde klora ut øya sine. Men han grein ikke. Faktisk så lagde han ikke en lyd. Han var av den tøffe typen. Eller stumme. Jeg var ikke helt sikker. Det hadde hendt meg en gang før, at en kompis hadde klora ut øya sine. Så man kan si at jeg begynte å bli ganske vant til det. Selv om ganske kanskje var å overdrive. Det var et fantastisk groteskt syn. Men på en måte likte jeg det. For Jowell var så rolig. Det så ut som han bare satt og chilla. Dagdrømte. Jeg likte dagdrømmere. Jeg pirket han på skulderen.
"Hei, Jowell! Hva tenker du på?"
Han snudde hue mot meg.
"Morra di."
Jeg hadde ikke noen mor. Men det fikk være greit.