You've just got to let it go

Hun krøllet seg sammen og lot seg forføre for aller siste gang. Hun ble kysset bak øret, den beste plassen hun visste. Maiken pustet så hardt inn at hun ble svimmel og nesten mistet pusten. Det var som å være i et eventyr. Så vakkert så fantastisk, så overgående. Men Maiken visste at dette eventyret ikke var sånn. Det endte ikke godt. Hun hadde med en kjærlighet som var av den kjærlighetsløse sorten å gjøre. Men likevel fantes det noe fint over det. Maiken følte seg levende. Snart ville hun føle seg død. Og da kunne hun ta frem pennen sin å skrive.

Har du noen gang ligget på gulvet og skreket ut alt i kroppen til du ikke har mer.
Veit du hvordan det føles å ville ha noen så sinnsykt, men vite at du aldri får ta på personen.
Har du noen gang ligget med en vakker jente som fikk deg til å føle at verden ikke var så ille.
Nå lever du virkelig.

Maiken falt bakover på ryggen og pustet hardt. Svett og utpult. Hun tente seg en sigarett og blåste ringer.
- Takk. Men jeg liker deg ikke lenger. Jeg liker fugler.
Hun krøllet seg sammen igjen og lot seg forføre av seg selv og tanken på fjær uten tær.


Takk til Eels.

Minner fra en bok full av syltetøy

Det hjelper virkelig å søle jordbærsyltetøy utover alt du eier og få vite at noen akkurat har pult en du liker.