makulert 11 juli 2007

alle vindene står stille. jeg kommer meg ingen vei. jeg kommer meg alle veier. jeg drikker kaffe. jeg drikker kaffe. jeg drikker kaffe. det er dager som denne da sjela mi veier 3 gram og jeg er som et persilleblad. jeg må ta med meg min egen kaffe snart. denne smaker inntørka mark. men så er det kanskje akkurat det som passer meg fint. noe må være dritt på ordentlig. hvis du ringer kommunen etter åpningstid kan du høre stemmen min. jeg føler meg ikke beæret på noen måte, heller kvalm. syting er en kommunikasjon jeg har benyttet meg av så alt for mye de siste dagene. er det ingenting som er godt? som er fint? som gjør meg glad? hvis jeg i øyeblikket skulle beskrevet meg selv ville jeg sagt at jeg var en dårlig sekretær som kun sitter på nettet, drikker kaffe og synger på everclear. dessuten tar jeg kopper fra kontoret. egentlig skulle jeg hatt med meg min egen kopp. men jeg er for lat. latskap er en fin ting. av og til. man får tenkt på så alt for mye som man ellers ikke kunne kommet på. men jeg må le når jeg ikke lenger har noe å tenke på. jeg elsker boller. jeg tror det er en dum ting å elske. emo står forresten for ever mark office.

i går makulerte jeg meg selv.

Blankt.

Du skriver så råttent. Jeg går rett i mot kamera med en pakke i hånden. Kameramannen ser på meg. Opp og ned. Lager et utilfreds uttrykk. Jeg går forbi.

Jeg ser ut vinduet. Det står et tivoli utenfor. Jeg avskyr tivoli. Sirkus er også en ting jeg avskyr. Seilbåter derimot, de liker jeg. Det står ingen seilbåter utenfor vinduet mitt.

Hvis du skulle valgt en ting du kunne fått akkurat nå. Hva ville det vært? Det er skummelt, men jeg kan ikke komme på noe. Jeg har alt, likevel ingenting. En tjener kanskje. Og litt mening.

Meat Is Murder

Min kunnskap er feil. Jeg er glad og trist på samme tid, likevel kjenner jeg det ikke. Jeg blir nødt til å klype meg selv i arma for å kjenne at noe faktisk gjør vondt. Autolagring. Er det virkelig nødvendig? Kanskje vil jeg bare glemme det hele, og aldri igjen snakke om det? Jeg blir kvalm. Jeg er alltid kvalm. Kanskje er jeg gravid. Kanskje er jeg hypokonder. Ekkelt er det uansett. Jeg blir skuffet selv om jeg ikke har forventet noe i det hele tatt. Det er en merkelig følelse som lukter mest av nugatti og vafler sammen. Litt godt. Litt kvalmt. Jeg lever i alle fall. Det er lenge til. Kanskje litt for lenge. Kanskje litt for liten tid til. Gamle spøkelser kaster seg over meg og knytter meg nede. Ikke faen om du får opp! Jeg blir gal. Men så har det vel aldri vært meningen at jeg skal bli noe annet. Gjeng med mongiser hele gjengen, in a bad way.

All the lonely people, where do they all come from?

Det skurrer. Det eneste jeg har lyst på nå er en kurér, te og røyk. Det eneste jeg eier er te. Men jeg gidder ikke lage meg. Latskapen drar meg i øyenlokkene og haler meg lengre og lengre ned mot sofaen. Snart er jeg så lat at jeg ikke gidder gå bort til senga for å falle i dype drømmer engang. Det eneste jeg drømmer om er stillhet. Alltid er det stille. Det er vondt å våkne. Jeg hører lyder rundt meg, og det eneste jeg vil er å kaste opp.

Ser du hvor mange ganger du bruker navnet? Jeg blir kvalm. Vinteren er kald dette året, og nekter å gi slipp. For alltid skal den være her. For alltid skal vi være kalde. Hendene mine er tørre. Det er ikke noe annet igjen å gjøre enn å sove. De sier at vi ikke skal sove. Men jeg veit rett og slett ikke hva annet jeg skal gjøre. Kniven skraper meg på brystet. Jeg har lyst til å høre på The Doors. Jeg har ikke noe av The Doors. Jeg har ikke penger.

Eels/I Need Some Sleep

Fortauet hyler utenfor. Det begynner å smuldre opp og jeg synes synd på det. Det er forjævlig. Traktorlesbene stiller seg i kø. De maler som kattunger og vil ha melk. Jeg tusler forsiktig forbi dem med brettet mitt. Det eneste jeg klarer å samle opp er surfjes og sikkel. Jeg er rødt kjøtt, rødt vandrende kjøtt som enda ikke er tatt knekken på. De sier at de skal nok ta knekken på meg. Bare vent. En vakker dag skal de ta knekken på meg.

Daniel Johnston/Walking the Cow

Vi er alle barn av regnbuen, eller ikke

Jeg hører på Beatles. Egentlig så liker jeg ikke Beatles. Av og til gjør man bare ting man ikke liker, med vilje. Jeg klarer ikke ha lyst til noe. Derfor har jeg nå sittet i to timer og sett i taket mens jeg hørte på Beatles.

Det er ufint. Jeg får lyst til å rive meg opp med piggtråd. Kaste meg ned i svovel. Henge meg opp etter kroker.

Det finnes ingen mening. Hvorfor søker jeg alltid etter mening? Jeg himler med øynene til meg sjøl. Det må finnes en måte å slippe unna på, uten at man seinere må betale dyre dommer for det. Jeg blir nødt til å ringe støttekontakten min. Jeg ser ikke klart.

Love will tear us apart again

Livet dolker meg i ryggen. Jeg sitter og venter på at Sayonara skal bli ferdig så jeg får meg litt vin. Jeg har ikke noe liv. Ikke nå uansett. BH'en min er borte, men det gjør ingenting. Jeg kan liksågodt sitte uten. Kanskje skal jeg høre på Raidohead til jeg dør, eller kanskje ikke. Jeg fryser på knærne. Mennesker er som alltid merkelige. Jeg har en tendens til å ikke skjønne meg på de. Men så er vel kanskje ikke det meningen heller. Sminken min er ikke der lenger, jeg har slitt den bort. Jeg liker sminke.

Når han kommer, forteller vi han ingenting, vi lager ikke en lyd. For om han visste at vi var der, kunne han revet ut hjertet sitt og banket oss til døde. Jeg var for ung til å forstå.

Jeg føler meg litt glad. Alt ordner seg, selv om ingenting er galt. Det skjer virkelig ikke noe som helst. Det stoppet plutselig opp. Jeg ser meg rundt. Det sitter en liten dverg på kneet mitt. Han sier at jeg ser ut som en kjærlighet på pinne. Så søtt. Jeg liker kjærligheter på pinner. Det skulle virkelig eksistert kjærligheter på pinner bokstavlig talt. Kanskje hadde vi vært glade da, kanskje ikke. Jeg smiler mens jeg tenker på søte mennesker. Det finnes så alt for mange mennesker som ikke skjønner hva du tenker. Men altså, det kan jo liksågodt være en fin ting. Jeg liker fine tinger. Du ga meg alle hemmelighetene dine, testa du meg? Hvordan kunne jeg gjøre noe annet enn å smile? Er dette det eneste poenget til denne triste tilværelsen? Fins det en grunn for at jeg skal gråte? Jeg savner det litt.

Through

Lisbeth hoster stille for seg selv mens hun er tjukk og synger gospel. Hvorfor er det slik at du alltid skal late som du har det bra, selv om du blir behandlet som dritt? Du skal kreve å ha det bra. Jeg var på en begravelse da jeg fant ut at jeg vil tilbringe livet mitt med deg. Jeg føler meg så myk. Det er en merkelig følelse som veldig sjeldent intreffer mitt sinn. En stund der trodde jeg at jeg sov, noen spilte "Boten Anna". Hvor det kom fra veit jeg ikke, men jeg må ærlig innrømme at jeg blei redd. Uansett så spiller det ingen rolle lenger, for nå har jeg glemt det. Putene sklir forsiktig ned fra sofaen min, og tror at jeg ikke legger merke til det. Kan du ikke se, at dette ikke er meg? Jeg har én sjanse til å bli høy, jeg tar den og flyr bevisstløs gjennom meg selv.

Mental masturbation

Jeg står midt på gulvet, rommet er fullt av folk. De danser rundt meg som ivrige indianere - høye på gud veit hva. Livebandet på min venstre side spiller DDE og er ekle. Det kommer en mann mot meg. Han er feit, rundt 200 kilo. Mannen stopper en meter foran meg, han ser på meg. Stirrer på min nybarberte undercut, og fører blikket nedover mot de svarte conversa mine. Mannen rister på huet, snur seg og går. Skrittene hans overdøver det rølpende DDE-coverbandet. Han går tungt. Ekkoet fra skrittene kommer sigende mot meg som røyk og tar rundt halsen min. Jeg får ikke puste. Kroppen min faller bakover. Jeg havner i fanget på en 40 år gammel gris. Han tar i bokseren min og sier "du har downsbokser." Bokseren min er blå og hvit med små striper på langs. Han har ikke bokser på seg. Jeg drikker opp øla hans og setter det tommet glasset på det tomme huet hans. Jeg løfter litt på downsbokseren min og går til baren. Mest av alt vil jeg spy. Istedet får jeg et lite barn til å spandere en drink på meg.

Epilogue

Are you afraid to die? No, I’m not afraid to die. I’m afraid of the sorrow and grief the people I love will have to face. I’m afraid they won’t know how much I loved them, how much I cared and needed them in my life. I’m afraid they won’t know I loved them, I’m afraid you won’t know I loved you. Cause I do. I don’t want to be lonely. I just want you to know.

The whore of babylon

Bright Eyes/Four Winds

Noen ganger kan det være ensomt selv om du er med andre mennesker. Det har noe med hvor mye de betyr for deg. Det skumle er at det noen ganger også kan være ensomt selv om du er med mennesker som betyr veldig mye for deg. De er rett og slett ikke nok. Jeg ser ut i lufta fordi jeg virkelig ikke har noe annet å ta meg til. Kreativitet er noe som burde forekommet mye oftere. Av og til kan det kanskje fremtre som et fremmedord. Det kribler litt i magen, og det er en uvant følelse. Men det er en urolig kribling, en nervøs kribling. Altså ikke en god følelse som det fremstilles som. Jeg skjelver. Jeg kan velge å tro på deg, jeg kan velge å ikke tro på deg. Men valget jeg nå tar er å ikke bry meg om det. Det er så mye enklere. Og man blir så mye gladere. Vi liker glad.

A heart just can't contain all of that empty space. It breaks.

En rosa sky svever høyt. Plutselig regner det. Det regner rosa regndråper. De smaker søtt, som jordbærmelk fra litago. Du blir våt. Det slutter å regne. Du lukter surt, som gammel melk. Det var en glede, som fort ble snudd til anger, irritasjon, depresjon, frustrasjon etc. Akkurat som et menneske, med søte rosa kinn og markblomster i hånden. Mennesket har bustete hår, hvit dresskjorte og et svart tynt slips. Dongeribuksen er sliten. Det er hull på knærne. På føttene har mennesket svarte converse. Det kribler i magen mens jeg ser dette mennesket stå forvillet på ei sommereng og ser tomt opp mot himmelen som om det skulle få svar på hva meningen med livet er. Akkurat som et menneske, forvillet i livets mening, gir denne skyen deg glede og sorg.

Noe har slått meg, som en idiot med en stor telefonbok. Jeg vimser litt inne i mitt eget hode mens jeg tror jeg finner ut hva jeg ikke trenger. Hvis du ikke forventer noe av noen, vil du da oppleve skuffelse? Hvis du ikke spiser, vil du da dø? Hvis du elsker solen og følger den uansett hvor den drar, vil du da bli lykkelig? Hvis du lager den nydeligste sangen i verden, som du aldri kan bli lei av, trenger du da annen musikk? Hvorfor er det slik at du alltid trenger flere kilder? Hvorfor sier du ja når du ikke vil? Det som har slått meg er at vi mennesker faktisk kan være lykkelige uten å ha noen kontakt what so ever med andre mennesker. Men er det virkelig det vil ønsker? Å være lykkelige? Egentlig så tror jeg ikke det. Det er godt å kjenne hvor råttent og jævlig det av og til kan være. Kjenne på smerten som vrir seg inni deg. Aller helst vil du bare legge fingrene mellom skuffa og smelle den igjen slik at du fokuserer på smerten du har i handa. Uansett så vil det være smerte der. Uutholdelig smerte som faktisk får deg til å føle deg i live. Du lever. Du er til. Og du veit det faktisk selv. Men er det noen andre som veit det?

Bends

av og til blir man trukket så lang ned at man ikke helt veit hvor man skal gjøre av seg. det er en skummel affære. det griper deg langt inn i ribbeina og drar deg hardt og fort ned. hadde det bare vært en måte å fått noen mennesker til å forstå at det de gjør rett og slett er vondt. mest av alt vil jeg bare glemme det hele, men da får de det akkurat som de vil. de kan fortsette å gjøre vondt, fortsette å være grusomme. jeg vil ikke bry meg, men det ser ut som det å ikke bry seg ikke er en mulighet i dette tilfellet. hvorfor kan man ikke transplantere fornektelsen for de kompliserte tankers eksistens til dette tilfellet? hvorfor kan man ikke være glad? hvorfor kan man ikke bare ha det fint med mennesker som ikke var født og oppvokst til å ikke eie noen form for medmenneskelighet? det er skummelt å se seg selv bli dratt med. skummelt å vite at jeg bryr meg så mye. helst vil jeg at det plutselig skal ha gått et halv år og alt har gått bra. jeg vil ikke være her. jeg vil bort. jeg vil gjemme meg. ikke være til. det eneste jeg vil gjøre er å høre på radiohead og gjemme meg under senga med et håp om at alt vil gå bra. men hvorfor skal det ikke gå bra selv om de får det som de vil? vil jeg dø av det? vil jeg synke sammen og ende opp på et psykiatrisk sykehjem av det? egentlig så vil jeg jo ikke det. alt vil vel gå bra selv om de får det som de vil. men er jeg et menneske som lar de gjøre hva de vil? er jeg et menneske som står ved siden av? er jeg glad i de? det finnes ingen glede, ingen kjærlighet, ingen ingenting rett og slett. jeg vil de vondt jeg også. men jeg har ingen våpen å såre de med. jeg er tomhendt. jeg ender opp som taperen. jeg trenger hjelp fra mennesker med våpen. men jeg kjenner ingen. jeg er nødt til å gjøre dette aleine. og da taper jeg. jeg vil sitte igjen. bare meg. aleine.

Just don't love

Emotions holding you
Hard to the ground
She’ll put you in a leash
She’ll bitch you around

All your lies
She’ll see right through
Stop this moaning
Or she’ll dump you

True love drowns
If you do what you want
True love fails
If you do what pleases you
Just don’t love
Just live

Your dream of love
In a beautiful fairytale
Is wasted on him
It will always fail

Soak your tears out
It will never get better
You’ll end up lonely
Write your suicide letter

True love drowns
If you do what you want
True love fails
If you do what pleases you
Just don’t love
Just live

It ends
Fair and square
The life she dreamt of
Don’t even pretend you care

Your lack of emotions
Her high expectations
Ripped hard apart
Cursed relations

True love drowns
If you do what you want
True love fails
If you do what pleases you
Just don’t love
Just live

cream lemon

noen ganger skriver man rare tekster. i dette tilfellet er det en veldig personlig en om meg og lesba mi i kristiansund. xoxo.

my whiskey and pills
aren’t working tonight
i look at you
holding your legs so tight

walk me up
buy me a drink
put your pretty fingers on me
stop to think

will you be my cream
will you be my lemon
electrocuted sex
be my cream lemon

take me home
to your shitty room
throw me in your bed
show me your dirty cartoon

i need your fingers
inside, inside
don’t loose your way
make me play
make me play

will you be my cream
will you be my lemon
electrocuted sex
be my cream lemon

i just want to take this girl
make her sweat
make her scream
don’t stop just yet

play me your song
take me far
crawl up
be my rock star

will you be my cream
will you be my lemon
electrocuted sex
be my cream lemon

i'm not living, i'm just killing time

det gjør vondt i hele kroppen. jeg skjelver. hjertet mitt banker alt for fort. helst burde jeg bare hoppet ut av vinduet. jeg er kvalm og vil spy. det roer seg litt ned. jeg begynner og få følelsen igjen i kroppen. men det er ikke godt. det er kaldt og trist. jeg blir så lei av det. hvorfor kan det egentlig ikke bare slutte? aldri igjen skje. men da har jeg på en måte tapt, og det vil man ikke. tiden går enten for fort eller for sakte. du kan ikke bare drikke deg ihjel liksom. da er du for feig. det må finnes andre ting en kan gjøre. som å svi no jævli i underleppa. men det er litt godt også. gir meg en følelse av å bli borte. håper det varer lenge. helt til jeg kryper sammen med mikrofonen min og ynker meg på en hylende måte mens rockis herjer og spiller trommer. det hjelper ikke. det skurrer bare. feedback som faen. selv om jeg elsker feedback av og til da. det er smålig kult. jeg trenger en pause. som jeg egentlig har hatt så alt for lenge nå. men det vil ikke gi seg. det bare trenger seg på. egentlig venter det nok bare på at jeg skal bli knust i grusen og tråkket på. da vil jeg bare le. for det er godt. hm. tok deg bort igjen. bare fordi du styrer meg så alt for mye. jeg blir faktisk gal, selv om det er uønskelig.

http://www.yrockonxpn.org/listen.php

color me blue, i'm lost in you

det er merkelig hva musikk kan gjøre med deg egentlig. merkelig på en fin måte. en del av meg liker å puste. det er godt. mennesker finnes faktisk de også. ikke alltid på en fin måte. men mange av de finnes på en fin måte. egentlig er det bare godt å glemme de som ikke gjør det. jeg veit hva stygghet og forsåvidt feithet er, vis meg noe pent, noe nydelig. det brenner liksom ikke lenger. det bare flyr som dun. det er litt skummelt. jeg må innrømme at jeg kan bli litt skremt. men egentlig er det ikke noe å være redd for. det er vel bare helt ok på en måte. lack of inspiration gir det meg egentlig. det er jo synd. men det vil ordne seg. som det alltid pleier å gjøre. godt.

oppspinn på turné i en skitten karusell

ben harper/the drugs don't work

en merkelig følelse. nesten som å ha kjærlighetssorg på en måte. men mest av alt er det bare godt. føler meg litt råtten ovenfor andre. men fortsatt er det jækla godt. jeg veit rett og slett ikke om jeg skal le eller grine. ihh. le tror jeg er det jeg har mest lyst til.

pete yorn/crystal village

take my hand, come with me into this crystal village. egentlig er det bare tomt. jeg trenger en slik fin opptaksboks så blir det digg. kryss meg, kryss meg goddamn! mas. et eneste jævla mas. jeg blir oppgitt. ikke at du veit hva du vil engang. hehe. nå blir jeg sint også. kanskje hadde det vært digg og vært en bamse sånn egentlig. i alle fall slipper man maset. bare bli koset med. men å bli stuet bort er vel kanskje ikke en herlig tanke. ikke at man kan gjøre noe med det når man er en bamse. jeg blir forvirret. taket er en kjærlig plass. skulle ønske jeg kunne vært limt fast til taket noen ganger. eller vært en vindmøll som koset meg på pcskjermen. de har på en måte skjønt det. lyset er en fin ting. hadde det bare alltid vært lys så hadde det kanskje vært godt. eller kanskje ikke. i alle fall så spiller det ingen rolle. kanskje er det godt å tenke på at andre har det verre. men egentlig så gir det meg ingenting. for jeg veit ikke hvor vondt det er. egentlig veit jeg ikke hva vondt er i det hele tatt. suckup baby, stop your suckup. it makes me nauseous. egentlig blir jeg kvalm av hele deg. men så skal jeg ikke bruke energien min på deg. du eksisterer ikke. det er godt at du ikke gjør det. jeg kjenner jeg blir litt glad inni meg.

lick her fingers wet

put your hands on my girl
lick her fingers wet
cry, cry baby
please make her your sex-pet

give me some money
for the hard work she does
it’s not easy for my girl
to love an average cock

when did you ever take love seriously
never ever never
never ever never
when did you ever take love seriously
never ever never
never ever never

money for sex
sex for money
you make my baby blue
say you will be her honey

we don’t need you
for nothing else than cash
dash my baby
dash dash dash!

when did you ever take love seriously
never ever never
never ever never
when did you ever take love seriously
never ever never
never ever never

wake up
your dream is real
take me for a ride
make me wanna feel

let me stay behind
pull my baby aside
you’ve ruined my girl
you made her wide
you made her wide
you made her wide

when did you ever take love seriously
never ever never
never ever never
when did you ever take love seriously
never ever never
never ever never

candyfake smile

please yourself
and i will let you go
please me
and I will let you know

believe me
there’s a difference
stay up all night and pretend
you’re in a rock’n’roll band

play with your pretty strings
till your fingers bleed
make me a synthetic picture
this is what i need

my world is too surreal
for your candy fake smile
take all your clothes off
walk your self-pity mile

spray my face white
care less and write
your shitty nails
can they see where your character fails

play with your dirty strings
till your fingers bleed
it’s not a peculiar ceremony
this is what i need

would you kill a man
if he had more success than you
dreams are not what you think
would you kill my teddy bear too

i pretend to like the way you sing
oh what a shameful thing
fly with me little angel portrait
i’m not frail yet

play with your merciful strings
till your fingers bleed
you will only get a dead hollyhock
this is what i need

bendik

so baby, if heaven calls i'm coming too. om du vil være homo så skal du få lov til det. av og til vil jeg også gjerne være det. ikke at det fungerer sånn egentlig, men. helst vil jeg være skjelettet til en bamse. og aller helst aleine. av og til får jeg lyst å le høyt, for meg selv. det er rart å være en bamse. i guess. jeg veit ikke hvorfor, men av og til er jeg bare frekk selv om jeg ikke har lyst å være det. helst nekter jeg bare.