All the lonely people, where do they all come from?

Det skurrer. Det eneste jeg har lyst på nå er en kurér, te og røyk. Det eneste jeg eier er te. Men jeg gidder ikke lage meg. Latskapen drar meg i øyenlokkene og haler meg lengre og lengre ned mot sofaen. Snart er jeg så lat at jeg ikke gidder gå bort til senga for å falle i dype drømmer engang. Det eneste jeg drømmer om er stillhet. Alltid er det stille. Det er vondt å våkne. Jeg hører lyder rundt meg, og det eneste jeg vil er å kaste opp.

Ser du hvor mange ganger du bruker navnet? Jeg blir kvalm. Vinteren er kald dette året, og nekter å gi slipp. For alltid skal den være her. For alltid skal vi være kalde. Hendene mine er tørre. Det er ikke noe annet igjen å gjøre enn å sove. De sier at vi ikke skal sove. Men jeg veit rett og slett ikke hva annet jeg skal gjøre. Kniven skraper meg på brystet. Jeg har lyst til å høre på The Doors. Jeg har ikke noe av The Doors. Jeg har ikke penger.

Eels/I Need Some Sleep

Fortauet hyler utenfor. Det begynner å smuldre opp og jeg synes synd på det. Det er forjævlig. Traktorlesbene stiller seg i kø. De maler som kattunger og vil ha melk. Jeg tusler forsiktig forbi dem med brettet mitt. Det eneste jeg klarer å samle opp er surfjes og sikkel. Jeg er rødt kjøtt, rødt vandrende kjøtt som enda ikke er tatt knekken på. De sier at de skal nok ta knekken på meg. Bare vent. En vakker dag skal de ta knekken på meg.

Daniel Johnston/Walking the Cow

Vi er alle barn av regnbuen, eller ikke

Jeg hører på Beatles. Egentlig så liker jeg ikke Beatles. Av og til gjør man bare ting man ikke liker, med vilje. Jeg klarer ikke ha lyst til noe. Derfor har jeg nå sittet i to timer og sett i taket mens jeg hørte på Beatles.

Det er ufint. Jeg får lyst til å rive meg opp med piggtråd. Kaste meg ned i svovel. Henge meg opp etter kroker.

Det finnes ingen mening. Hvorfor søker jeg alltid etter mening? Jeg himler med øynene til meg sjøl. Det må finnes en måte å slippe unna på, uten at man seinere må betale dyre dommer for det. Jeg blir nødt til å ringe støttekontakten min. Jeg ser ikke klart.

Love will tear us apart again

Livet dolker meg i ryggen. Jeg sitter og venter på at Sayonara skal bli ferdig så jeg får meg litt vin. Jeg har ikke noe liv. Ikke nå uansett. BH'en min er borte, men det gjør ingenting. Jeg kan liksågodt sitte uten. Kanskje skal jeg høre på Raidohead til jeg dør, eller kanskje ikke. Jeg fryser på knærne. Mennesker er som alltid merkelige. Jeg har en tendens til å ikke skjønne meg på de. Men så er vel kanskje ikke det meningen heller. Sminken min er ikke der lenger, jeg har slitt den bort. Jeg liker sminke.

Når han kommer, forteller vi han ingenting, vi lager ikke en lyd. For om han visste at vi var der, kunne han revet ut hjertet sitt og banket oss til døde. Jeg var for ung til å forstå.

Jeg føler meg litt glad. Alt ordner seg, selv om ingenting er galt. Det skjer virkelig ikke noe som helst. Det stoppet plutselig opp. Jeg ser meg rundt. Det sitter en liten dverg på kneet mitt. Han sier at jeg ser ut som en kjærlighet på pinne. Så søtt. Jeg liker kjærligheter på pinner. Det skulle virkelig eksistert kjærligheter på pinner bokstavlig talt. Kanskje hadde vi vært glade da, kanskje ikke. Jeg smiler mens jeg tenker på søte mennesker. Det finnes så alt for mange mennesker som ikke skjønner hva du tenker. Men altså, det kan jo liksågodt være en fin ting. Jeg liker fine tinger. Du ga meg alle hemmelighetene dine, testa du meg? Hvordan kunne jeg gjøre noe annet enn å smile? Er dette det eneste poenget til denne triste tilværelsen? Fins det en grunn for at jeg skal gråte? Jeg savner det litt.

Through

Lisbeth hoster stille for seg selv mens hun er tjukk og synger gospel. Hvorfor er det slik at du alltid skal late som du har det bra, selv om du blir behandlet som dritt? Du skal kreve å ha det bra. Jeg var på en begravelse da jeg fant ut at jeg vil tilbringe livet mitt med deg. Jeg føler meg så myk. Det er en merkelig følelse som veldig sjeldent intreffer mitt sinn. En stund der trodde jeg at jeg sov, noen spilte "Boten Anna". Hvor det kom fra veit jeg ikke, men jeg må ærlig innrømme at jeg blei redd. Uansett så spiller det ingen rolle lenger, for nå har jeg glemt det. Putene sklir forsiktig ned fra sofaen min, og tror at jeg ikke legger merke til det. Kan du ikke se, at dette ikke er meg? Jeg har én sjanse til å bli høy, jeg tar den og flyr bevisstløs gjennom meg selv.

Mental masturbation

Jeg står midt på gulvet, rommet er fullt av folk. De danser rundt meg som ivrige indianere - høye på gud veit hva. Livebandet på min venstre side spiller DDE og er ekle. Det kommer en mann mot meg. Han er feit, rundt 200 kilo. Mannen stopper en meter foran meg, han ser på meg. Stirrer på min nybarberte undercut, og fører blikket nedover mot de svarte conversa mine. Mannen rister på huet, snur seg og går. Skrittene hans overdøver det rølpende DDE-coverbandet. Han går tungt. Ekkoet fra skrittene kommer sigende mot meg som røyk og tar rundt halsen min. Jeg får ikke puste. Kroppen min faller bakover. Jeg havner i fanget på en 40 år gammel gris. Han tar i bokseren min og sier "du har downsbokser." Bokseren min er blå og hvit med små striper på langs. Han har ikke bokser på seg. Jeg drikker opp øla hans og setter det tommet glasset på det tomme huet hans. Jeg løfter litt på downsbokseren min og går til baren. Mest av alt vil jeg spy. Istedet får jeg et lite barn til å spandere en drink på meg.