All the lonely people, where do they all come from?

Det skurrer. Det eneste jeg har lyst på nå er en kurér, te og røyk. Det eneste jeg eier er te. Men jeg gidder ikke lage meg. Latskapen drar meg i øyenlokkene og haler meg lengre og lengre ned mot sofaen. Snart er jeg så lat at jeg ikke gidder gå bort til senga for å falle i dype drømmer engang. Det eneste jeg drømmer om er stillhet. Alltid er det stille. Det er vondt å våkne. Jeg hører lyder rundt meg, og det eneste jeg vil er å kaste opp.

Ser du hvor mange ganger du bruker navnet? Jeg blir kvalm. Vinteren er kald dette året, og nekter å gi slipp. For alltid skal den være her. For alltid skal vi være kalde. Hendene mine er tørre. Det er ikke noe annet igjen å gjøre enn å sove. De sier at vi ikke skal sove. Men jeg veit rett og slett ikke hva annet jeg skal gjøre. Kniven skraper meg på brystet. Jeg har lyst til å høre på The Doors. Jeg har ikke noe av The Doors. Jeg har ikke penger.

Eels/I Need Some Sleep

Fortauet hyler utenfor. Det begynner å smuldre opp og jeg synes synd på det. Det er forjævlig. Traktorlesbene stiller seg i kø. De maler som kattunger og vil ha melk. Jeg tusler forsiktig forbi dem med brettet mitt. Det eneste jeg klarer å samle opp er surfjes og sikkel. Jeg er rødt kjøtt, rødt vandrende kjøtt som enda ikke er tatt knekken på. De sier at de skal nok ta knekken på meg. Bare vent. En vakker dag skal de ta knekken på meg.

Daniel Johnston/Walking the Cow